100 år siden Litauen ble erklært uavhengig
Litauere er nest største innvandrergruppe i Norge. I enkelte kommuner er det innvandrergruppe nummer en. Det er 37 638 folkeregistrerte litauere i Norge. Den 16. februar i år er nøyaktig 100 år siden Litauen ble erklært uavhengig. Litauens uavhengighetserklæring ble besluttet og signert av 20 utvalgte underskrivere på Vilnius konferansen. Landet gjennomgikk 120 års okkupasjon fra Tsar-Russland, mens før okkupasjonen var Litauen den største staten i Europa.
I 1917, kun ett år etter uavhengighetserklæring, ble Litauen invadert av nylig etablerte Bolsjevik Russland. Litauen måtte fort danne et militærvesen. Dessuten måtte landet motstå angrep fra Bermondt-Avalov tropper, samt kjempe mot polakker som okkuperte hovedstaden Vilnius. Etter flere kamp om uavhengighet fikk Litauen raskt opprette et banksystem og etablere en sterk valuta, Litas. Landet fikk blant annet utføre jordreformen, utarbeide grunnloven, opprette utdanningssystemet og åpne universitetet. Industri og andre for statens eksistens nødvendige offentlige etater ble etablert. Allerede i 1918, samme år som Litauen ble erklært uavhengig, fikk kvinner stemmerett. I 1926 var det til og med noen kandidater til president valgkamp. Hovedstaden Kaunas ble til en moderne arkitektonisk Art deco by.
Gleden av å være selvstendig varte dessverre ikke så lenge for litauere. Sovjetunionen førte sine militærstyrker inn i landet i 1940. Prisen litauere betalte for sin frihet var høy. Offentlige tjenestemenn, soldater, samfunnsaktive og intellektuelle personer ble satt i fengsel, fraktet til Sibir. Litauen ble en kort stund okkupert av Nazi-Tyskland før Sovjetunionen kom tilbake på banen og forble lenge i Litauen denne gangen. I perioden etter krigen, da hele verden feiret slutten på den, krig fant fortsatt sted i Litauen, nasjonen kjempet mot terror fra okkupanter.
20 500 partisaner omkom i skoger, 148 000 ble fengslet (36 000 døde). 132 000 personer (hvorav 32 300 var barn) ble tvagsflyttet til diverse konsentrasjonsleir og Sibir. 28 000 personer døde i Sibir. Dissidentisk motstandsbevegelse pågikk under hele okkupasjonsperioden. Okkupasjonen hadde preg av både økonomisk, sosial og psykisk skade.
Da Perestrojka startet i Sovjetunionen, ble det opprettet en Reformbevegelse i Litauen. Under allmenn avstemning ble det valgt noen kandidater og den 11. mars i 1990 proklamerte Nasjonalforsamling gjenopprettelsen av Litauens uavhengighet. Den 13. januar 1991, så vidt ett år etter, ble allikevel våpenløse sivile som beskyttet TV tårnet drept. Sovjet militærstyrker torde ikke storme parlamentet, som var beskyttet av utallelig mengde av ubevæpnede mennesker. Gjenopprettelse av staten starter på nytt, sakte og med flere utfordringer, nesten på samme måte som for 100 år siden. Av alle vestlige europeiske land var det Norge som pekte seg ut mest med sin bistand. Det var ikke bare et av de landene som erkjente Litauens uavhengighet. Norge har også hjulpet med etablering av uavhengig kontakt med Vesten.
I den demokratiske vestlige verden har symbolene til en av menneskeaggressorer, nemlig Nazi-Tyskland, negative assosiasjoner. Det er trist å se når symbolet til Norges Kommunistiske Parti, hammer og sigd i bakgrunn av et rødt flagg, flagrer fritt under 1.mai demonstasjoner eller valgkamp i fullt offentlighet. Symbolet har blitt brukt når Østeuropeiske land ble okkupert, utvist til konsentrasjonsleirer i Sibir og millioner av mennesker ble drept. Det er veldig uheldig at det finnes dobbel vurdering på begge totalitære regimer i verden.
Nå er Litauen trygg som aldri før. I 2004, etter å ha satt kurs mot demokratiet, ble Litauen medlem av EU og NATO. I 2016 fikk Litauen, sammen med de andre Baltiske land, tildelt Nord Europas status av FN.
Kjære nordmenn, dere er hjertelig velkomne til å gratulere deres litauiske kollegaer med Litauens Uavhengighets 100 årsdag.
På bildene singnatarer som proklamerte uavhengighetserklæring og uavhengighetserklæring.
Kilde: Genocide and Resistance Research Centre of Lithuania (Lietuvos Gyventojų ir rezistencijos tyrimų centras).
Oversatt av Asta Stašauskaitė
Zenonas Mačiulaitis
På bildene singnatarer som proklamerte uavhengighetserklæring og uavhengighetserklæring.
lietuviairogalande.no 