100 år siden Litauen ble erklært uavhengig

Litauere er nest største innvandrergruppe i Norge. I enkelte kommuner er det innvandrergruppe nummer en. Det er 37 638 folkeregistrerte litauere i Norge. Den 16. februar i år er nøyaktig 100 år siden Litauen ble erklært uavhengig. Litauens uavhengighetserklæring ble besluttet og signert av 20 utvalgte underskrivere på Vilnius konferansen. Landet gjennomgikk 120 års okkupasjon fra Tsar-Russland, mens før okkupasjonen var Litauen den største staten i Europa.

I 1917, kun ett år etter uavhengighetserklæring, ble Litauen invadert av nylig etablerte Bolsjevik Russland. Litauen måtte fort danne et militærvesen. Dessuten måtte landet motstå angrep fra Bermondt-Avalov tropper, samt kjempe mot polakker som okkuperte hovedstaden Vilnius. Etter flere kamp om uavhengighet fikk Litauen raskt opprette et banksystem og etablere en sterk valuta, Litas. Landet fikk blant annet utføre jordreformen, utarbeide grunnloven, opprette utdanningssystemet og åpne universitetet. Industri og andre for statens eksistens nødvendige offentlige etater ble etablert. Allerede i 1918, samme år som Litauen ble erklært uavhengig, fikk kvinner stemmerett. I 1926 var det til og med noen kandidater til president valgkamp. Hovedstaden Kaunas ble til en moderne arkitektonisk Art deco by.

Gleden av å være selvstendig varte dessverre ikke så lenge for litauere. Sovjetunionen førte sine militærstyrker inn i landet i 1940. Prisen litauere betalte for sin frihet var høy. Offentlige tjenestemenn, soldater, samfunnsaktive og intellektuelle personer ble satt i fengsel, fraktet til Sibir. Litauen ble en kort stund okkupert av Nazi-Tyskland før Sovjetunionen kom tilbake på banen og forble lenge i Litauen denne gangen. I perioden etter krigen, da hele verden feiret slutten på den, krig fant fortsatt sted i Litauen, nasjonen kjempet mot terror fra okkupanter.

20 500 partisaner omkom i skoger, 148 000 ble fengslet (36 000 døde). 132 000 personer (hvorav 32 300 var barn) ble tvagsflyttet til diverse konsentrasjonsleir og Sibir. 28 000 personer døde i Sibir. Dissidentisk motstandsbevegelse pågikk under hele okkupasjonsperioden. Okkupasjonen hadde preg av både økonomisk, sosial og psykisk skade.

Da Perestrojka startet i Sovjetunionen, ble det opprettet en Reformbevegelse i Litauen. Under allmenn avstemning ble det valgt noen kandidater og den 11. mars i 1990 proklamerte Nasjonalforsamling gjenopprettelsen av Litauens uavhengighet. Den 13. januar 1991, så vidt ett år etter, ble allikevel våpenløse sivile som beskyttet TV tårnet drept. Sovjet militærstyrker torde ikke storme parlamentet, som var beskyttet av utallelig mengde av ubevæpnede mennesker. Gjenopprettelse av staten starter på nytt, sakte og med flere utfordringer, nesten på samme måte som for 100 år siden. Av alle vestlige europeiske land var det Norge som pekte seg ut mest med sin bistand. Det var ikke bare et av de landene som erkjente Litauens uavhengighet. Norge har også hjulpet med etablering av uavhengig kontakt med Vesten.

I den demokratiske vestlige verden har symbolene til en av menneskeaggressorer, nemlig Nazi-Tyskland, negative assosiasjoner. Det er trist å se når symbolet til Norges Kommunistiske Parti, hammer og sigd i bakgrunn av et rødt flagg, flagrer fritt under 1.mai demonstasjoner eller valgkamp i fullt offentlighet. Symbolet har blitt brukt når Østeuropeiske land ble okkupert, utvist til konsentrasjonsleirer i Sibir og millioner av mennesker ble drept. Det er veldig uheldig at det finnes dobbel vurdering på begge totalitære regimer i verden.

Nå er Litauen trygg som aldri før. I 2004, etter å ha satt kurs mot demokratiet, ble Litauen medlem av EU og NATO. I 2016 fikk Litauen, sammen med de andre Baltiske land, tildelt Nord Europas status av FN.

Kjære nordmenn, dere er hjertelig velkomne til å gratulere deres litauiske kollegaer med Litauens Uavhengighets 100 årsdag.

På bildene singnatarer som proklamerte uavhengighetserklæring og uavhengighetserklæring.

Kilde: Genocide and Resistance Research Centre of Lithuania (Lietuvos Gyventojų ir rezistencijos tyrimų centras).

http://genocid.lt/centras/en/

Oversatt av Asta Stašauskaitė

Zenonas Mačiulaitis

På bildene singnatarer som proklamerte uavhengighetserklæring og uavhengighetserklæring.

En million TAKK istedenfor en million euro til Liudas Mažylis

Det foreslås å arrangere en takkeaksjon og ved hjelp av sosialt nettverk samle inn en million TAKK til professor Liudas Mažylis som har funnet originalen av 16. februar erklæring (Litauens uavhengighetserklæring). Dette kaller vi „en gave fra borgere“. Vi ønsker å gi denne istedenfor en premie på en million euro, et løfte som aldri blitt innfrid.

På sosialmediet „Facebook“ er det laget en side som heter „En Million Takk Til Mažylis“. Formålet er å samle inn en million TAKK og på denne måten takke prof. L. Mažylis, som i fjor mars i tyske arkiver fant originalen til Litauens Uavhengighetserklæring av 1918.

Det ville vært rekordmange takk

En borger fra Kaunas Kęstutis Tarnauskas kom på denne ideen. Han meldte fra til litauisk avis ”Lietuvos žinios” (videre LŽ) at „han fikk en ide om å starte samfunnsinitiativ“. For å realisere denne ideen har han startet en side på sosialmediet „Facebook“ med tittel „En Million Takk Til Mažylis“. „Nettsiden er kun ment for å markere tilbakelevering av Uavhengighetserklæring til Litauen, samt gi i gave „den ene millionen som ble lovet“. Naturlig nok verken jeg personlig eller vi samlet kommer til å samle inn en million euro, det er ikke noe jeg sikter til heller“, sier K. Tarnauskas. Allikevel har arrangøren til samfunnsinitiativet tro på at det er reelt å samle inn en million TAKK til L. Mažylis. Samtidig ville det vært en rekord i vårt land.

 „Bølgen kan lages av vanlige folk også“

Ifølge ide skaperen målet hans er å vise at vanlige mennesker kan også lage en stor bølge og på denne måten gi en million TAKK i gave både til professoren og til Litauen. „Det er jo „den berømte millionen euro“ som har provosert meg, så jeg så på dette med alminnelige borgers øyne og tenkte at anerkjennelse ville blitt verdt mye mer enn penger“, sier han.

Ifølge K. Tarnauskas prosjektet ble ikke avtalt med L. Mažylis og han håper at professoren ikke blir sint eller fornærmet av initiativet.

K. Tarnauskas har presentert seg til LŽ som assistent til avdelingsleder i Kaunas by for Nasjonal Jordbruksetat. „Jeg har sosiologutdannelse og jeg har alltid vært opptatt av sosiale relasjoner. Disse aspektene interesserer meg og jeg har selv deltatt aktivt og moderert „Focus“ gruppediskusjoner”, forteller han. ”Dette er ikke en eneste tanke, man vil alltid løse utfordringer. Jeg trodde virkelig at noen gjorde det, jeg mener en million TAKK, men etter en del nettsurfing fant jeg ingenting, så jeg bestemte meg for å ta en utfordring og satse på alt for å nå målet.“

K. Tarnauskas forsikrer at nettsiden på sosialmediet „er ikke kommersiell, den er ikke ment for en brillebutikk eller gjør din bil renere reklame”. Det var noen som kommenterte det på „Facebook“ og var i tvil „om tittel til nettsiden kom til å bli endret etter hvert“ og vurderte om „noen ville tjene på dette“.

I dag, den 25. januar, ble skrivet om initiativet til nettsiden „En Million Takk Til Mažylis“ delt på sosialmediet ca. hundre ganger. Flere har trykket „Liker“ og „Liker veldig godt“. Ca. femti ganger ble det takket for ved å skrive „takk“ og rundt fire hundre personer har trykt på „Liker“ og „Følger“ denne siden.

„Vi skal levere det til ham personlig den 16. februar“, står det om en million TAKK på siden.

Det kan være vanskelig å finne så mange som vil støtte innen den 16. februar. På spørsmål fra LŽ om aksjonen skulle forlenges svarte K. Tarnauskas at dette skulle avgjøres når det nærmet seg datoen. Da kunne enten initiativet å takke L. Mažylis en million ganger bli forlenget eller deltakere blitt rett og slett takket for.

Ville ikke bli forbundet med noe premie

President til et konsern i vårt land hadde lovet en million euro premie for en som finner og tilbakeleverer originalen til Litauens Uavhengighetserklæring. L. Mažylis, som har oppdaget denne i arkivet i Berlin har derimot sagt i LRT program „Midtpunktet“ at han ikke ville bli forbundet med denne premien.

L. Mažylis traff Litauens president april 2017 og fortalte at han fikk høre at staten skulle videre støtte forskningen av Uavhengighetserklæring og dermed håpet på å styre det selv.

L. Mažylis har blant annet fortalt at forskere i Litauen mottar altfor lite støtte til forskning og beklaget for deres tilfeldige oppmerksomhet. „Jeg kan ikke klage at denne gangen er tilfeldig (støtte), for dette tilfellet er eksepsjonelt og det er valgt en riktig bane. Mens hvis man ser nærmere på dette, så må man virkelig beklage for finansiering av forskning, uansett hvor mye det er, unnskyld meg for uttrykket, men den er fattig. Jeg er enig med alle som sier det“, sier professor.

„For et fantastisk funn“

Kvelden den 29. mars 2017 ble hovednyheten i Litauen et funn av Litauens Uavhengighetserklæring på litauisk signert den 16. februar 1918 i Berlin arkivene. Dokumentet ble oppdaget i arkivet til Tysklands Utenriksdepartement. Forskeren L. Mažylis ble nasjonens helt da han fant denne.

Kort etter dette bekreftet Tysklands Utenriksdepartementet at dokumentet som ble oppdaget i arkivet var et vedtak av det Litauiske Råd den 16. februar 1918 om gjenopprettelse av uavhengige staten, og gratulerte med funnet. „For et fantastisk funn! Dette er en stålende nyhet til venner i Litauen. Vi deler vår glede sammen med dem“, står det i kommentaren til Tysklands Utenriksdepartement. Dette ble formidlet til BNS via Utenriksdepartementet og representanter for Tysklands Ambassade i Vilnius.

Tyskland har besluttet at vedtaket om uavhengighetserklæring av den 16. februar, som ble funnet i diplomatarkiv i Berlin, skulle lånes bort til Litauen. I fjor fikk landene signert en avtale, hvor det stod at erklæringen skulle overleveres til Litauen i perioden av maksimum fem år, med mulighet for årlig forlengelse av dokumentsikring.

Den 21. januar i år ble utstilling om 16. februar erklæring åpnet i Underskrivernes Hus.

L. Mažylis, for tiden kjent over hele Litauen, er forsker som hører til Vytautas Magnus Universitetet i Kaunas. Rådet til Kaunas kommune har bestemt seg for å nominere ham til Kaunas by ærede borger under 16. februar seremonien i 2018.

Mer om dette kan du lese på: https://www.lzinios.lt/lzinios/Prie-kavos/vietoj-milijono-euru-milijonas-aciu-/258757
© Lietuvos žinios.

https://www.facebook.com/milijonasaciumazyliui/

/oversatt fra litauisk av Asta Stašauskaitė/